# Eiererfaringer — Viksund 27 Columbi Sist oppdatert: 6. august 2026 Femti år med Columbi-eiere har allerede løst det meste av det denne båten kommer til å be om. Dette dokumentet samler det de har skrevet ned, sortert etter tema i stedet for etter tråd, slik at det går an å slå opp. **Kildeprinsipp:** hver påstand er merket med hvor den kommer fra. Der en eier sier noe som strider mot verftets egen dokumentasjon, gjelder originaldokumentasjonen — det er notert på stedet. Uavklarte selvmotsigelser står som uavklarte i siste kapittel, ikke stilltiende luket bort. **Kildeforkortelser** | Kode | Kilde | |---|---| | **T1** | Båtplassen, «Tråden om Viksund 27 Columbi», 7 sider, okt. 2009 – jan. 2023 — https://baatplassen.no/i/topic/61594-tråden-om-viksund-27-columbi/ | | **T2** | Båtplassen, «Viksund Columbi 27 seilegenskaper og erfaringer», mars 2010 — https://baatplassen.no/i/topic/65405-viksund-columbi-27-seilgenskaper-og-erfaringer/ | | **Tom** | tom.haringstad.com — nederlandsk eier av en 1978 Columbi, egen sesonglogg og teknisk seksjon | | **KWP** | Verftets eget eierforum, viksund.kwp.no/smf, board 15 «Viksund 27 Columbi». Nedlagt. Kun trådtitler er bevart i Wayback Machine — se `KILDER.md` | Forumsitatene er hentet via automatisk sideuttrekk, ikke lest ord for ord i rå HTML. De aller fleste er kryssbekreftet eller gjentatt av flere brukere. De få stedene der brukerattribusjonen er reelt usikker, er flagget i kapittel 10. --- ## 1. Sikkerhet — det ene funnet som betyr mest ### Båten sank i løpet av en helg fordi en kjølevannsslange hadde skavet hull Brukeren **mons** fortalte 28. oktober 2014 at inntaksslangen til kjølevannet hadde gnagd hull mot en skarp kant, omtrent 25 cm fra inntakspunktet. Båten sank fra fredag til lørdag. Han anbefaler eksplisitt å inspisere hele slangeføringen ved høstopplag. (kilde: T1 s. 6, «mons», 2014) Dette er det viktigste enkeltfunnet i hele kunnskapsbasen, og det er direkte relevant for prosjektet akkurat nå: arbeidet med breather-slangen betyr at motorrommets slanger uansett skal håndteres. **Kartlegg samtidig hver eneste slange under vannlinjen** — hvor den ligger, hva den berører, og om den kan bevege seg mot en kant. En slange som er hel i dag kan være gjennomgnagd til neste sesong; det er friksjonen over tid som gjør jobben, ikke alder alene. Som svar i samme tråd beskrev **Sydkorset** to rutiner han har innført: han stenger alle sjøkraner når båten forlates, og han har skiftet **samtlige** gjennomføringer, kuleventiler og slanger fra originalinstallasjonen. (kilde: T1 s. 6, «Sydkorset», 2014) ### Skift hele gjennomføringen, ikke bare innmaten Ved renovering av gamle gjennomføringsbeslag er rådet i tråden entydig: bytt den komplette gjennomføringen. Delvis demontering av 45 år gamle beslag ender ofte med å skade det som skulle beholdes. (kilde: T1 s. 6, «MagnusPloug», «Sydkorset» og «index», 2015) Sjøvannsinntaket satt opprinnelig på styrbord side, toalettet babord. Enkelte har flyttet inntaket til babord i forbindelse med motorbytte, av rent praktiske hensyn. (kilde: T1 s. 6, samme tråd, 2015) ### Konstruksjonen — hva som faktisk er dobbelt Det er **ikke** dobbeltskrog gjennomgående. Det som finnes er et helstøpt innvendig liner (dørk, pantry, seter), dobbel bunn i baugpartiet, og et vanntett skott mellom salong og maskinrom under kahyttdøren. Under toalett og motorrom er det enkelt skrog. (kilde: T1 s. 6, «hegra», 2015, bekreftet av «MagnusPloug» samme sted) Det stemmer med verftets egen beskrivelse i brosjyren: «helstøpt skrog m/dobbel baug og bunn til motorfundament». (kilde: verftsbrosjyren, `originaldokumentasjon/01_Viksund-Columbi-27_brosjyre-og-modellblad.pdf`) --- ## 2. Motorbytter og repower Dette er det best dekkede temaet blant eierne, og mønsteret er tydelig: svært mange har byttet motor, og de som har gjort det mest gjennomtenkt lander på samme sted. ### Normen: 50–60 hk er taket, turbo er feil vei - **index** byttet fra Ford/Sabb 54 hk til **Ford FSD 70 hk** fordi Ford Sabb-en var blitt ukurant og delene vanskelige. Med 70 hk og store flaps når han 11 knop, men foretrekker 7,5–8 knop ved ca. 3 000 o/min fordi båten oppfører seg dårlig i toppfart. Hans egen anbefaling etter å ha prøvd det: **50–60 hk er «akkurat passe»** for skroget, og mer kraft er bortkastet. (kilde: T1 s. 1 og s. 3, «index», 2009 og 2014 — gjentatt konsistent over fem år) - **Sydkorset** avviste turbo kategorisk. Formuleringen hans var at turbo er «totalt uaktuelt» for en sjuknops båt. (kilde: T1 s. 3, «Sydkorset», 2014) - **index** advarte også om en fysisk begrensning som er lett å overse: **motorrommet er ikke spesielt høyt.** Det setter en reell grense for hvor stor motor som kan stå der, uavhengig av hva skroget tåler. (kilde: T1 s. 3, «index», 2014, som svar på et spørsmål om en 52 hk Yanmar 4JH4-E) Dette rimer med prosjektets egen vurdering i `MOTORLOGG.md`: riktig effektsjikt er 25–40 hk, og verftets brosjyre oppgir 8–9 knop marsjfart med 36 hk. Eiernes 50–60 hk er et tak, ikke et mål. ### Dokumenterte motorbytter | Eier | Fra | Til | Detaljer | Kilde | |---|---|---|---|---| | Sydkorset | Yanmar 3QM30 (fikk «majones») | **Craftsman CM42**, 42 hk, okt. 2014 | Kjøpt fra Solheim Diesel i Florø. Motor + gir 175 kg. Lavere profil enn Yanmar-en, 5 års garanti, 110 A dynamo, varmeuttak. «Minimal engine room modifications required». Total motorinvestering oppgitt til 70 000 kr. | T1 s. 3–6, 2014 | | index | Ford/Sabb 54 hk | Ford FSD 70 hk | Med flaps 160 × 20–25 cm | T1 s. 1 og 3, 2009/2014 | | Jandus (kjente en Columbi) | Volvo Penta 36 hk | Lombardini 87 hk | Ingen oppfølgingsdata om resultatet | T1 s. 1, 2009 | | oas | Volvo 35 hk | vurderte Perkins 37 eller 49 hk | Ikke bekreftet gjennomført | T1 s. 1, 2010 | | Tom (Nederland) | Volvo Penta MD2B, 25 hk | **Bukh DV24**, 24 hk — prosjektet er på vent | Begrunnelse: MD2B-deler blir vanskeligere å skaffe år for år | Tom, /upgrades/repowered | Sydkorsets historie er verdt å merke seg spesielt: han startet med **samme motor som denne båten har** og med et symptombilde som ligner (emulsjon i olje og kjølevann), og endte med å bytte hele motoren. (kilde: T1 s. 1, «Sydkorset», 2010) ### 3QM30 går igjen på flere Columbi-er To uavhengige eiere oppgir Yanmar 3QM30 som motoren som satt i båten da de overtok: - **Sydkorset** — opprinnelig 3QM30, byttet 2014 (kilde: T1 s. 1, 2010) - **Columbi27** (brukernavn) — original motor 3QM Yanmar 30 hk, ca. 7 knop marsjfart, merkbart fartstap i vær og strøm. Vurderte oppgradering til minst 60 hk. (kilde: T1 s. 3, «Columbi27», 2014) - **VannTro** — hadde 3QM30 og beskrev tynt gods i kjølekanalene som en svakhet (kilde: T1 s. 1, «VannTro», 2010). Dette er samme svakhet som er notert i `MOTORLOGG.md`. I tillegg er en 1984-modell i Sverige annonsert med Yanmar 3QM30, og en 1978-modell på FINN med «Yanmar 33». Se `SOSTERSKIP.md`. **Hva dette betyr for spørsmålet om fabrikkoriginalitet:** verftets egen brosjyre oppgir Volvo Penta MD 2B (25 hk) som standard og MD 3B (36 hk) som tillegg. Yanmar står ikke i brosjyren, og ingen av de tre spesialiserte båtdatabasene lister Yanmar som fabrikkalternativ. Samtidig er 3QM30-databladet funnet ombord trykt **81.03.01**, samme år som båten antas bygget, og motoren går igjen på flere søsterskip. Den ærlige formuleringen er derfor at båten er **levert med eller tidlig utstyrt med Yanmar — fabrikkoriginalitet er ikke bevist.** Se `SOSTERSKIP.md` og `VERFTSHISTORIE.md` for kildegrunnlaget. ### Andre motorer sett i modellen BMC 1,5 l og 1,8 l (40 hk) hos danske og norske eiere, Volvo Penta VP17 ferskvannskjølt, Volvo Penta MD17D 36 hk på 25-foteren. (kilder: T1 s. 3 og s. 6, «vavika» og «Grimme Elling», 2014; T1 s. 7, «Rune Totland», 2016) ### Hullene i kildematerialet Ingen eier beskriver detaljert tilpasning av motorbenk, akselvinkel eller propellberegning ved bytte. Det nærmeste vi kommer er Sydkorsets «minimal ombygging» og index' høydeadvarsel. **Dette er et reelt hull** — den delen av jobben må planlegges fra målskissene, ikke fra andres erfaring. Se `MAALSAMMENLIGNING-QM-vs-GM.md`. Tom dokumenterer heller ikke motorfester, opprettingsprosedyre eller toleranser for sitt eget bytte — prosjektet hans er merket som pauset. Han oppgir derimot generelle tall for 1970-tallets drivverk i denne båtklassen: akseldiameter 25 mm, fettsmurt akselboks, vannsmurt bronse akterlager, delt klokobling, og opprettingstoleranse på 0,05–0,10 mm kontrollert ved sesongstart og midtsesong. (kilde: Tom, /tech/index — oppgitt som bakgrunnskunnskap, ikke som målt på hans egen båt) **Én felle han derimot navngir, og som er verdt å huske:** når giret byttes til et med annen utvekslingstype, kan propellens rotasjonsretning snu. Hans bytte går fra venstregjenget til høyregjenget propell. (kilde: Tom, /upgrades/repowered) --- ## 3. Kalesje og den ekstra bøylen bak Verftet leverte aldri kalesje til denne modellen — det står svart på hvitt i modellbladet. Alt som finnes av kalesjer på Columbi er derfor ettermontert av eiere, og det er ingen «original» løsning å måtte forholde seg til. ### Løsningen med ekstra bakre bøyle **Hjeltefjord** fikk Hauge Produkter til å sy og levere kalesje med bøyler for **14 600 kr inkl. mva og montering**. Kalesjen er skreddersydd og dekker omtrent en tredjedel av dekket. Konstruksjonsdetaljen som gjør den stiv: det går et **stag under vinduet til den bakerste bøylen, festet i hytteveggen**. Hans egen beskrivelse av resultatet var at den «står som støpt». (kilde: T1 s. 5, «Hjeltefjord», 2014 — bilde arkivert lokalt som `06-referansebilder/a-baatplassen/06-kalesje-boyle-stag.jpg`) Dette er nettopp den ekstra bøylen bak som prosjektet har notert som ønsket modifikasjon, og bildet viser hvordan staget er ført. ### Hvorfor originalformen er problemet **hegra** beskrev svakheten ved den gamle kalesjeformen: den skrånet mye bakover, og det gjorde det vanskelig å komme rundt den hvis man skulle frem på baugen. Han anbefaler Hjeltefjords løsning som praktisk alternativ, og to-delt kalesje for cruisebruk fordi den holder puter og seter tørre. (kilde: T1 s. 5–6, «hegra», 2014) Samme bruker peker på et poeng verdt å ta med i planleggingen: med litt omtanke i utformingen holder en kalesje til en Columbi hele båtens levetid — tenk to-delt fra starten. (kilde: T1 s. 5, «hegra», 2014) ### Priser | Løsning | Pris | Leverandør | Kilde | |---|---|---|---| | Fremre halvkalesje m/bøyler | 6 500–9 000 kr | Hansen Protection | T1 s. 5–6, «Sydkorset», 2014 | | Egen kalesje m/bøyler, kjøpt ca. 2004 | ca. 8 500 kr | Hauge Produkter (Bergen/Sotra) | T1 s. 5, «index», 2014 | | Full kalesje, lavere modell, eksisterende bøyler | ca. 10 000 kr | Hansen Protection | T1 s. 6, «Sydkorset», 2014 | | Ny kalesje | 12 000 kr | ikke oppgitt | T1 s. 5, «Grimme Elling», 2014 | | Skreddersydd m/bøyler og montering | 14 600 kr | Hauge Produkter | T1 s. 5, «Hjeltefjord», 2014 | | Full kalesje, høy type, nytt bøylesett | ca. 18 000 kr | Hansen Protection | T1 s. 5, «Sydkorset», 2014 | **Spennet er altså 6 500–18 000 kr**, avhengig av omfang, høyde og om eksisterende bøyler gjenbrukes. Prisene er fra 2014 (og ett tilfelle fra ca. 2004) og må justeres opp. ### To praktiske poeng - **index** mener høy kalesje er penere enn lav, men advarer: han har fått kalesje blåst i filler. Vind- og stormskade er en reell risiko med kalesjen oppe i dårlig vær. Han nevner også at flere på Båtplassen har sydd sin egen. (kilde: T1 s. 5–6, «index», 2014) - **Grimme Elling** trekker frem noe som er direkte relevant for fuktsaken: med kalesje montert blir det mindre kondens, mindre rustdannelse, og **den akterste delen av båten holder seg tørrere**. (kilde: T1 s. 5, «Grimme Elling», 2014) --- ## 4. Flaps og trim Flaps er den bredeste konsensus-anbefalingen i hele materialet, og den løser to problemer samtidig. **Målene som er dokumentert:** flaps på **160 cm bredde, 20–25 cm ut**, montert sammen med 70 hk. Uten flaps: maks ca. 8 knop. Med flaps: 11 knop maks. (kilde: T1 s. 1 og s. 3, «index», 2009/2014) **Plassering:** flaps bør monteres flush med den flate bunnen bak, der slingrekjølene ville endt — altså i forlengelse av skrogets flate akterparti. (kilde: T1 s. 2, «Gullfisk», 2012) **Flaps fremfor slingrekjøl.** Dette er den tydeligste anbefalingen i hele rulle-diskusjonen, og den kommer fra den som faktisk utredet slingrekjøl og valgte det bort: han kom frem til at det ikke var verdt det for hans del, og anbefaler flaps i stedet. (kilde: T1 s. 2, «KnutIvar@home», 2011) **Uavklart:** en bruker spurte konkret om flapsenes dybde under vannlinjen og vinkel mot vannflaten. Det kom aldri noe tallsvar i tråden. (kilde: T1 s. 2, «glalaksen», 2012) De to målene må altså bestemmes lokalt, ikke kopieres. Merk også at riggutstyrte båter gjerne har faste flaps fra før, og at effekten av disse er stilt spørsmål ved. (kilde: T1 s. 1, «KnutIvar@home», 2010) --- ## 5. Rulling — et modelltrekk, ikke en feil Seks eller flere uavhengige eiere over fem år sier det samme: Columbi ruller mye i tverrsjø. Dette er et kjent og akseptert særtrekk ved modellen. - «rolls incredibly with sideseaway» — men samtidig en meget god sjøbåt (kilde: T1 s. 1, «index», 2009) - Årsaken er beskrevet presist av **Sydkorset**: for høy stabilitet gir mye rulling. Det er en reell sjøfartsteknisk sammenheng — høy initialstabilitet gir en rask, nappende rullebevegelse i stedet for en langsom og behagelig rulleperiode. (kilde: T1 s. 1, «Sydkorset», 2010) - **Rigg oppe demper merkbart**, også uten aktiv seiling. To eiere rapporterer dette uavhengig av hverandre. (kilde: T1 s. 1, «oas», 2010; T1 s. 3, «vavika», 2014) **Sitatet som setter det i perspektiv**, fra en eier som advarer mot å ofre dokumentert sjødyktighet for komfort: «Det er klart den ruller, men båten er 100% trygg i alle slags værforhold.» (kilde: T1 s. 2, «index», 2011) **Konsekvens for denne båten:** den er motorbåtversjonen uten rigg. Dempingen de andre får av masten, finnes ikke her. Rekkefølgen på mottiltak blir dermed (1) flaps, (2) innvendige tiltak — alt løst må kunne sikres, og komfort må kompenseres på andre måter. Se `04-design/01-ERGONOMI-OG-KOYER.md`. ### Manøvrering — to motstridende bilder, begge sanne Norske eiere fremhever at båten er uvanlig lett å manøvrere på motor: den rygger godt selv mot vinden, og kan snus rundt egen akse ved vekselvis frem og bak i stille vær. (kilde: T2, «index» og «Gullfisk», 2010) Tom beskriver det motsatte fra kanaler og bokshavner: tung å manøvrere på trangt vann, kan ikke snu på flekken på grunn av langkjølen, sterk propelleffekt, og ved lav fart styres båten mer av vinden enn av roret. Boksfortøyning mellom påler er gjennomgående krevende. (kilde: Tom, /2025/index) Begge stemmer trolig: åpent vann med plass til å bruke propelleffekten er noe annet enn en trang boks med sidevind. Det som er verdt å ta med seg er at **vinden bestemmer mer enn roret ved lav fart** — det er en øvingssak, ikke en feil ved båten. ### Om seilegenskapene, for ordens skyld Modellen er beskrevet som et sjarkskrog, og eierne er brutalt ærlige: man bør ikke forvente en skarpseiler, og én formulering i tråden er at båten ikke kan seile mot vinden. Samtidig omtales den som meget sjødyktig. (kilder: T2, «oas» og «Mulligan», 2010) Ikke relevant for denne båten, som er uten rigg, men det forklarer hvorfor så mange riggede eksemplarer i praksis brukes som motorbåt. --- ## 6. Ståhøyde og interiør — presedensen fra en eier på 193 cm Dette kapittelet er det mest direkte relevante for prosjektet, siden eier er 191 cm. ### Ståhøyden er bekreftet uavhengig **ca. 180 cm i salongen** er oppgitt av en eier i tråden (kilde: T1 s. 1, «index», 2010) og av sailguide.com (1,8 m). Det bekrefter prosjektets eget tall fra befaringen. Dette er ikke et tall som varierer mellom eksemplarer — det er skrogets og overbyggets form. ### Presedensen: Rolf, 193 cm **Rolf er 193 cm** — to centimeter høyere enn eier — og løste plassmangelen i forkøyen ved å **bygge en oppbevaringsluke/utvidelse under forkøyen for å få nok liggelengde**. (kilde: T1 s. 1, «Rolf», 2010) Dette er den eneste høydematchede presedensen som finnes i hele kildematerialet, og den peker samme vei som Strategi A i `04-design/01-ERGONOMI-OG-KOYER.md`: løsningen ligger i å senke og forlenge, ikke i å finne en køye som allerede passer. Utdraget ga dessverre ingen byggedetaljer — kun at løsningen finnes og fungerte. **Verdt å følge opp mot rå tråd hvis noen har tilgang.** Samme bruker foreslo senere det alternativet verftet selv la opp til: å gjøre spisebordet om til dobbeltseng. (kilde: T1 s. 7, «Rolf», 2023) Det stemmer med brosjyrens utstyrsliste: «nedleggbart bord i hovedcabin, som danner dobbeltkøye». ### Andre eieres erfaring med forkøyene - Forkøyene beskrives som trange nok til å utløse klaustrofobi hos enkelte. (kilde: T1 s. 1, «Rune2222», 2009) - En sveitsisk eier trengte ca. 1,85 m liggelengde og beskrev overkøya som ubåtaktig trang. (kilde: T1 s. 7, «Palua», 2023) Det stemmer nøyaktig med prosjektets egen konklusjon fra befaringen: lengden finnes, høyden og adkomsten gjør dem uaktuelle. ### Verftets egen utstyrsliste — 5 soveplasser Brosjyrens motorbåtversjon oppgir puter til **5 soveplasser totalt**, med 2 overkøyer og 2 underkøyer i forkabinen pluss dinetten omgjort til dobbeltkøye. Merk at plantegningen viser V-køya forut som én sammenhengende flate, mens utstyrslista nevner både over- og underkøyer — begge varianter ble altså levert. Se drøftingen i `04-design/01-ERGONOMI-OG-KOYER.md`. --- ## 7. Køyemål — samlet | Køye | Mål | Kilde | |---|---|---| | Ståhøyde salong | ca. 180 cm | T1 s. 1, «index», 2010; sailguide.com | | Dobbeltseng i salong (nedfelt bord) | ca. 180 × 105 cm | T2, «index», 2010 | | Overkøyer forut | 190 og 210 cm — «over to meter» | T1 s. 1 og T2, «index», 2010 | | Underkøye forut | trekantet form | T2, «index», 2010 | | Behov uttrykt av eier på 191–193 cm | ≥ 185–210 cm med reell høyde over | T1 s. 1 og s. 7, «Rolf» og «Palua» | --- ## 8. Fukt — alle navngitte punkter Prosjektets åpne oppgave er banketest for fukt i kjernematerialet rundt dører og vinduer. Eierne har navngitt flere punkter enn det. Alle bør med i samme runde. ### Dører og vinduer - **Lekkasje rundt vinduene** er bekreftet uavhengig av en eier i Nederland, som beskriver det som ikke dramatisk, men irriterende, og har satt det opp for utbedring. (kilde: Tom, /2025/index) - Det gamle eierforumet hadde en egen tråd med tittelen «Lekkasje vindu» (kilde: KWP board 15, «urk», 2009 — kun tittelen er bevart, innholdet er tapt) - **Ferskvannsinntrenging under toalettområdet**, eksplisitt ikke saltvann — altså regnvann eller kondens, ikke gjennomføringslekkasje. (kilde: T1 s. 6, «Columbi27», 2014) Samme mønster som er diagnostisert i denne båten. - En annen Columbi til salgs på FINN hadde vanninntrenging ved frontvinduene notert i annonsen. Se `SOSTERSKIP.md`. ### Fenderlisten (essinglisten) — punktet få tenker på **hegra** foreslår at vann kan samle seg i **fenderlisten der den lekker inn i hulrommet i overgangen mellom skrog og overbygning**. (kilde: T1 s. 6, «hegra», 2014) Dette er et konkret, navngitt fuktpunkt som er lett å gå forbi fordi det ikke synes innvendig. Bør inn i banketesten. ### Skjeggene og relingen En Columbi-prosjektbåt annonsert på FINN oppgir at den kjente svakheten med lekkasje og vannoppsamling ved skjeggene var forsterket og utbedret av selger. (kilde: FINN-annonse 403475499, gjengitt via søkemotorutdrag — ikke førstehåndsverifisert, se `SOSTERSKIP.md`) At en selger nevner det som en **kjent svakhet** uoppfordret, er i seg selv et signal. ### Vann i ballastbetongen Det gamle eierforumet hadde en tråd med tittelen «Emil, vann i ballastbetongen» med 3 svar og over 1 200 visninger. (kilde: KWP board 15, «Sailor», nov. 2008 — kun tittelen er bevart) Innholdet er tapt, men **tittelen alene er verdt å ta på alvor**: nedstøpt ballast som har trukket vann er et alvorlig og kostbart funn, og det er åpenbart at minst én Columbi-eier har hatt det. Motorbåtversjonen har 400 kg nedstøpt ballast. Enkelte eksemplarer skal ha betong i kjølen. Ta det med i inspeksjonen — se etter fuktvandring og misfarging i kjølsvinet ved ballastpartiet. ### Gelcoat, osmose og støpefeil - **Store luftbobler under gelcoat** (støpefeil) og nylig behandlet osmose på ett eksemplar. (kilde: T1 s. 4, «Sydkorset», 2014) - Sprukket pleksiglass i kahyttinngangsluken, rapportert av to eiere uavhengig. Den ene løste det med påklipte aluminiumsplater som spjelker sprekken, pluss en rutine med en klut mellom dekk og luke når den står åpen. (kilde: T1 s. 6, «Columbi27» og «Grimme Elling», 2014) - Låser på kalesjevinduer og luker som setter seg fast og må fornyes. (kilde: Tom, /2025/index) ### Det som taler for båten - Laminatet beskrives gjennomgående som ekstremt tykt. Én eier: «extremely thick laminate in hull». (kilde: T1 s. 1, «VannTro», 2010) Tom oppgir **35 mm i sider og bunn, 40 mm i forsterkede felt** — identisk med prosjektets eget tall og en verdifull uavhengig bekreftelse. (kilde: Tom, forsiden) - Selvlensende akterdekk testet i grov sjø: ikke en dråpe inn. (kilde: T2, «hegra», 2010) --- ## 9. Elektrisk anlegg Materialet er tynnere her enn på motor og skrog, men det som finnes er nyttig som dimensjoneringsgrunnlag. **Tom bygger om et 25 år gammelt anlegg** og lander på: 12 V, to forbruksbatterier på 120 Ah parallelt, landstrømlader, 1 000 W solceller, og 55 A dynamo etter motorbyttet (opp fra 11 A dynastart). Hovedkabler dimensjonert til 25 mm². (kilde: Tom, /upgrades/index) **Designvalget hans er verdt å merke seg:** anlegget bygges sonebasert — hver fysiske sone får egen bryter med tilhørende relé, i stedet for ett samlet sikringspanel. Det gjør det enkelt å dimensjonere hver krets for det sonen faktisk trekker. Akterdekk-sonen hans skal forsyne kompasslys, kartlys, kartplotter, VHF og lys i motorrommet. (kilde: Tom, /upgrades/aft-deck) **Konkrete hendelser fra hans sesonglogg 2025:** - Amperemeter-shunten brant ut, byttet til 500 A for å redusere brannrisiko - Ledninger til solcelle- og landstrømlading måtte legges om - Navigasjonselektronikken overopphetet og frøs — elektronikkskapet trenger bedre kjøling (kilde: Tom, /2025/index) **Motorrommet er dårlig belyst fra fabrikk.** Han trekker dette eksplisitt frem som upraktisk ved oljekontroll og vedlikehold, og det er den direkte årsaken til at han bygger egen akterdekk-krets med ekstra lys. (kilde: Tom, /2025/index og /upgrades/aft-deck) Billig å fikse, og relevant med en gang motorarbeidet starter. **Sammenligning med denne båten:** dagens dynamo på 3QM30 er 35 A / 420 W — notert i `ELEKTRISK-OG-UTSTYR.md` som lite for et moderne oppsett. Toms måloppsett (55 A dynamo + 1 000 W sol + landstrøm) viser omtrent hvor mye kapasitet en tilsvarende båt med dieselvarmer, kjøleskap og elektronikk trenger i praksis. **Øvrige komponentnotater:** - Craftsman CM42 leveres standard med 110 A dynamo og varmeuttak for dugg/frost. (kilde: T1 s. 3, «Sydkorset», 2014) - Minst én Columbi har hatt autopilot montert — en tidligere eier kastet den fordi den var vanskelig å justere. (kilde: T1 s. 2, «glalaksen», 2012) - Verftet leverte styring både innvendig og utvendig med styrestoler som alternativ — dobbel rorplass var altså et fabrikkvalg, og finnes på denne båten. (kilde: verftsbrosjyren) - Drivstoffilter av typen R12T, 10 mikron, er nevnt i Toms reservedelsliste. (kilde: Tom, /tech/spare-parts/index) - Manuell pumpeball for lufting etter filterbytte beskrives som en stor praktisk forbedring. (kilde: Tom, /2025/index) --- ## 10. Uavklart og motstridende Dette står som det står. Ingenting her er løst, og ingenting bør siteres som fastslått. 1. **Veritas-skiltet mot faktisk motorstørrelse.** Veritas-skiltet på et eksemplar oppgir maks 40 hk og 8 personer (kilde: T1 s. 4, «Sydkorset», 2014 — bilde arkivert som `06-referansebilder/a-baatplassen/05-veritas-skilt.jpg`, type cert. N-167304). Samtidig hevder **index** at hans egen båt hadde 54 hk fra fabrikk (kilde: T1 s. 4, «index», 2014). Verftsbrosjyren nevner kun 25 og 36 hk. Ingen av kildene lar seg forene. 2. **Attribusjonen av Craftsman-ytelsestallene.** Tallene «7 knop ved 2 500 o/min, maks 8 knop ved 2 900» er i uttrekket knyttet til brukeren «Columbi27», men det er «Sydkorset» som gjennomførte det motorbyttet. Kan være at Columbi27 refererte andres tall, eller at uttrekket har blandet to nabo-innlegg. (kilde: T1 s. 5, okt. 2014) **Bør verifiseres mot rå tråd før tallene tilskrives noen.** 3. **Vekten.** Én eier oppgir ca. 4 tonn (kilde: T2, «index», 2010), mens verftsbrosjyren sier ca. 3 000 kg for motorbåtversjonen. Originaldokumentasjonen gjelder — se `SOSTERSKIP.md` for hvordan de sirkulerende tallene 3 400 og 3 500 kg trolig oppstod. 4. **«Columbi-egget».** En bruker refererer til dette som betegnelse på designfilosofien, og fremhever dobbel baug og at båten oppfattes som nær usynkbar. (kilde: T1 s. 4, «Skipper Worse», 2014) Gjengivelsen er parafrasert fra et automatisk uttrekk, ikke bekreftet ordrett. 5. **Fjellslipp-historien.** Flere eiere gjenforteller at Erling Viksund slapp en Columbi fra kran eller fjell for å bevise skrogstyrken. Den dokumenterte hendelsen er fra 1967 og gjaldt en tidlig Viksund-båt, ikke en Columbi — modellen fantes ikke ennå. Se `VERFTSHISTORIE.md`. 6. **Tapt kildemateriale.** Verftets eget eierforum hadde 47 tråder om Columbi 27. Kun 20 trådtitler er bevart, og **ingen** av innleggene. Blant de tapte trådene er «Bytte av motor i Columbi 27», «Ståhøyde i salong/kabin?», «Konstruktion?» (den mest aktive tråden i hele boardet, 15 svar og over 4 000 visninger), og «Gamle gear HURTH 18-3 R utveksling??? Columbi 1976». Dette er permanent tapt med mindre noen sitter på et privat mirror. Se `KILDER.md`. --- ## Sjekkliste destillert av dette dokumentet Til bruk sammen med `03-inspeksjon/`: - [ ] Følg hver slange under vannlinjen fra ende til ende. Se etter berøring mot kanter, ikke bare etter sprekker - [ ] Vurder rutine: steng alle sjøkraner når båten forlates - [ ] Bank rundt dører og vinduer — og i tillegg **fenderlisten**, **skjeggene/relingen** og **ballastpartiet i kjølsvinet** - [ ] Sjekk gjennomføringenes tilstand; planlegg komplett bytte, ikke delvis - [ ] Mål motorrommets frie høyde før noen ny motor vurderes - [ ] Mål opp forkøyen mot verftets plantegning, ikke mot dagens innredning - [ ] Vurder ekstra arbeidslys i motorrommet tidlig — det gjør alt annet arbeid enklere